NOKUT-magasinet 2020 | En ambassadør for utdanningskvalitet | 10. Arbeidslivet inn i utdanningen
876
page-template-default,page,page-id-876,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Samarbeid med næringslivet kan gjøre høyere utdanning mer relevant for arbeidslivet. Foto: iStock

Anbefaler å trekke arbeidslivet inn i undervisningen

Det å gi arbeidslivet tilgang til kvalifisert arbeidskraft er en av utdanningsinstitusjonenes viktigste oppgaver. Likevel ser vi at flere studieprogrammer og fagområder strever med å etablere en god tilknytning til arbeidslivet som venter studentene.

NOKUT har i flere år jobbet med å styrke kunnskapsgrunnlaget om praksis og andre former for arbeidslivsrelevans i høyere utdanning. – For oss har det vært viktig å undersøke hvordan arbeidslivsrelevans kan brukes på en måte som hever kvaliteten på utdanningene. Dersom det gjøres på en god måte er det noe studentene, utdanningsprogrammene og arbeidslivet vil ha nytte av, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.

 

Rådene NOKUT har gitt om hva som kan få praksisordninger til å fungere, er flere. I tillegg til et godt og tett samarbeid mellom lærested, student og praksissted, må det være klart hvordan praksisen kobles til de teoretiske sidene av studiene. NOKUT har også sett nærmere på arbeidslivsrelevansen i så kalte disiplinutdanninger, blant annet utdanninger innen humaniora, samfunnsvitenskap og matematisk-naturvitenskapelige fag. Dette er typiske utdanninger som i hovedsak er orientert mot en akademisk disiplin fremfor eksempelvis en konkret profesjon

 

– Selv om det gjøres mye godt arbeid, ser vi at utdanningene ofte strever med å koble arbeidslivet og det faglige innholdet på en god måte. Et hovedpoeng for oss er at koblingen til arbeidslivet skal bidra til å øke studiekvaliteten og studentenes læringsutbytte. Da må fag og arbeidslivsrelevans i større grad ses i sammenheng med hverandre, konstaterer Vinje.

 

Irina Pavlova, høyskolelektor i sosiologi ved Høgskulen på Vestlandet, er enig. Hun har lenge vært opptatt av arbeidslivsrelevans i høyere utdanning, og mener at disiplinfagene har en lang vei å gå for å styrke relasjonen mellom utdanningsinstitusjonene og arbeidslivet. Pavlova peker på at feltet er i kontinuerlig endring, og at de ikke er nok å tenke på hva som trengs her og nå, men legge opp til en dynamisk strategi som kan utvikle seg i takt med arbeidslivets behov. Samtidig er hun opptatt av at en ikke må komme i den situasjonen at man gjør seg for avhengig av arbeidslivet.

 

– Praksissamarbeidet mellom institusjon og bedrift bør ikke foregå på dugnadsbasis, og vi må huske at det er svært ressurskrevende. Arbeidsgivere er opptatte mennesker, og det kan for eksempel være utfordrende å skaffe mentorer fra arbeidslivet og tilstrekkelig praksisplasser til alle studenter. Det er viktig at utdanningene på den ene siden klarer å beholde kontakten med arbeidslivet, men samtidig er det viktig å ikke gjøre seg avhengige av det, sier Pavlova.

 

Hun etterlyser en overordnet og systematisk organisert nasjonalt ressurssenter der lærere ved utdanningsinstitusjoner kan hente for eksempel avtalemaler og andre viktige ressurser, og hvor lærestedene kan dele erfaring og utvikle felles retningslinjer. Hun peker også på at arbeidslivsrelevans ikke utelukkende betyr praksis.

 

– Case-arbeid kan være et alternativ til praksis, det samme gjelder å invitere gjesteforelesere fra arbeidslivet. Dessuten kan det være en god idé å se utenfor Norges grenser og la seg inspirere av det som skjer der, forklarer Pavlova, som selv har tilbragt tid ved Linnéuniversitetet i Sverige.

– I tillegg har jeg etablert et fast årlig arbeidslivsseminar her ved Høgskulen, og det er blitt en viktig møteplass mellom oss og arbeidslivet i regionen. Samarbeidet ser jeg på som et fellesgode for oss, det regionale arbeidsliv og studentene, sier hun. – Dessuten ligger det mye arbeidslivsrelevans i å utvikle studentenes i generiske ferdigheter som å tenke analytisk og kommunisere godt i tillegg til de faglige ferdighetene, legger hun til.

 

Irina Pavlova
høyskolerektor i sosiologi,
Høgskolen på Vestlandet

Et ekspertpanel nedsatt av NOKUT har kommet med en del konkrete anbefalinger om hva som kan gjøres for å bedre kvaliteten på arbeidslivsrelevansen. Rådene er rettet både mot Kunnskapsdepartementet, NOKUT og universitetene og høyskolene.

 

Blant annet foreslår de at:

 

  • Studieprogrammene bør innføre undervisningsopplegg i samarbeid med aktører fra arbeidslivet, som er godt faglig integrert og har et tydelig læringsutbytte for studentene.
  • Lærestedene, i samarbeid med studieprogrammene, bør formulere mål og strategier som bidrar til en kvalitetsheving av studieprogrammene gjennom arbeidslivsrelevans.
  • Kunnskapsdepartementet bør vurdere å innføre insentivordninger for bedrifter som inngår i nære undervisningssamarbeider med studieprogrammer.
  • NOKUT bør vurdere om også utdanninger som først og fremst kvalifiserer til videre studier skal ha en strategi for arbeidslivsrelevans.