NOKUT-magasinet 2020 | En ambassadør for utdanningskvalitet | 06. Pådriver for ny globalkonvensjon
872
page-template-default,page,page-id-872,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Den globale godkjenningskonvensjonen vil gjøre det enklere å få godkjent utdanning fra land utenfor USA og Europa. Foto: iStock

Norge pådriver for ny Globalkonvensjon om godkjenning av utdanning

25. november 2019 ble Den globale godkjenningskonvensjonen enstemmig vedtatt av UNESCOs 193 medlemsland. – Norge har vært en sentral pådriver i arbeidet med en konvensjon som vil fremme utdanningsmobilitet og gjøre det enklere for studenter å få godkjent utenlandsk utdanning, sier utenlandsdirektør Dag Hovdhaugen i NOKUT.

Siden midten av 1990-tallet har antallet studenter som tar høyere utdanning utenfor hjemlandet, ofte i andre verdensdeler, skutt i været. Før koronapandemien brøt ut, befant om lag halvparten av verdens seks millioner mobile studenter seg utenfor sin egen verdensdel, og behovet for gode og smidige godkjenningsordninger for å kunne nyttiggjøre seg utdanningen og skaffe seg relevant arbeid, er derfor stort.

 

– Det er denne utviklingen UNESCOs globalkonvensjon er ment å besvare, sier Hovdhaugen. – Konvensjonen snur på mange måter dagens tilstand på hodet, idet den forplikter landene til i utgangspunktet å legge til rette for at utdanning fra utlandet skal godkjennes. I tillegg snur den bevisbyrden i forholdet mellom studentene og det enkelte land. I dag er det i mange land slik at det er studentene som må godtgjøre at de har en utdanning som kan godkjennes. Konvensjonen snur på dette, og pålegger landene å konkret begrunne eventuelle avslag, forklarer han videre.

 

Dette er viktig for den enkelte, og for samfunnet. – At folk får godkjent sin utdanning, har også stor betydning for deres mulighet til å ta del i samfunnet. Det å sikre at de som kommer hit får adgang til arbeidslivet gjennom den utdanningen de har fra hjemlandet, er noe av det aller viktigste som kan gjøres for å fremme integrering, forklarer Hovdhaugen.

 

Under korona-krisen har mange læresteder gått over til digital undervisning, og millioner av studenter over hele verden tilbringer tiden foran skjermer, snarere enn auditorier. Det gjør at fleksible og smidige godkjenningsordninger sammen med global samordning vil kunne bli enda viktigere.

 

– Konvensjonen tar høyde for en utvikling som går i retning av stadig mer varierte undervisningsformer, noe som kan bli svært viktig i kjølvannet av korona-krisen, der stadig mer av undervisningen foregår digitalt, fastslår Hovdhaugen.

 

Norge ved Kunnskapsdepartmentet og NOKUT har vært en sentral pådriver for at konvensjonen ble til, og har bidratt med kompetanse, personell og finansiering.

 

– Globalkonvensjonen bygger på og supplerer Lisboakonvensjonen for godkjenning av høyere utdanning i Europa, som Norge sluttet seg til i 1999, forklarer Hovdhaugen.

 

– Norge har gode rutiner og lang erfaring med godkjenning av høyere utdanning, i tillegg til at vi også har mange studenter i utlandet. Dessuten var vi det første landet som sluttet seg til Globalkonvensjonen, allerede i juni 2020, sier han.

 

Lisboakonvensjonen regulerer studentmobilitet i Europa og Nord-Amerika, mens den globale konvensjonen tar høyde for mobilitet på tvers av kontinenter og verdensdeler.

 

– Konvensjonen kan få stor betydning for mange millioner internasjonale studenter og arbeidstakere verden over. De vil nå få økt rettssikkerhet og større forutsigbarhet for å kunne bruke utdanningen sin i andre land enn der de har studert. Arbeidet med å få til dette har vært viktig for NOKUT og Norge, sier Hovdhaugen.

 

En gruppe som er særlig utsatt når det gjelder godkjenning av utdanning, er flyktninger og andre som av forskjellige grunner har vanskelig for å dokumentere utdanningen sin. Også på dette området vil konvensjonen være til hjelp.

 

– Konvensjonen forplikter landene til å legge til rette for gode rutiner for å avklare kompetansen til personer som ikke kan dokumentere utdanningen sin, sier Hovdhaugen. – Et eksempel på en slik metodikk er Europeisk kvalifikasjonspass for flyktninger, som er utviklet av NOKUT. I dag er dette i bruk i flere land i Europa, og UNESCO er også involvert i arbeidet med å gjøre metodikken internasjonal, sier Hovdhaugen.

 

At Norge har sluttet seg til konvensjonen, betyr at vi vil være bundet av konvensjonens bestemmelser fra den dagen den trer i kraft. Det skjer nå 20 land har sluttet seg til den, en prosess som kan ta opptil fem år. – Når dette skjer, vil vi være bedre rustet for en fremtid hvor studentmobilitet i stadig større grad er global, avslutter Hovdhaugen.

Vi vil være bedre rustet for en fremtid hvor studentmobilitet i stadig større grad er global
Dag Hovdhaugen
utenlandsdirektør, NOKUT