NOKUT-magasinet 2020 | En ambassadør for utdanningskvalitet | 05. Digital undervisning
871
page-template-default,page,page-id-871,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Undervisning på digitale plattformer har både fordeler og ulemper, sier professor Malcolm Langford i dette intervjuet. Foto: iStock

Muligheter og begrensninger med digital undervisning

Det siste året har undervisningen i stor grad foregått digitalt. Professor i rettsvitenskap Malcolm Langford ved Universitetet i Oslo har fulgt utviklingen nøye. – Digital undervisning har både fordeler og ulemper, konkluderer han.

Da samfunnet stengte ned, sto universiteter og høyskoler overfor en stor utfordring. Over natten måtte de ta i bruk teknologi og kaste om på vante undervisningsmetoder. – Noen høyskoler, særlig i distriktene, var nok bedre forberedt enn de store urbane institusjonene, men utdanningssektoren viste stor evne og vilje til å få på plass et forsvarlig undervisningstilbud veldig fort, sier Langford, som er senterleder for Centre for Experiential Legal Learning (CELL) ved juridisk fakultet på Universitet i Oslo, som er et Senter for fremragende utdanning. – Det har allerede kommet en lang rekke undersøkelser og evalueringer, både i Norge og internasjonalt, og de fleste peker på at digital undervisning har både positive og negative aspekter, og at studenter og undervisere er splittet i synet på det, sier Langford.

 

Hvilke fordeler er det snakk om?

 

– Det første jeg vil peke på, er økt tilgjengelighet. De aller fleste studenter kan delta, også om man skulle være syk eller på andre måter være forhindret fra å følge en bestemt forelesning, sier han. Ved juridisk fakultet i Oslo ser vi for eksempel et oppsving i deltakelsen på kurs og forelesninger, sier han.

 

Kreative muligheter

Det andre Langford peker på, er økt kreativitet og flere tilgjengelige virkemidler. Selv har han for eksempel brukt korte forklarende videoer som studentene ser i forkant av gruppeundervisning. – Jeg sender ut videoen i forkant, og bruker samlingene til å gå dypere inn i temaet og åpne for diskusjon. Digitale «Break out rooms» gir mulighet til diskusjon i mindre grupper, og undervisningen kan faktisk bli mer variert, sier Langford.

 

– Det tredje jeg vil peke på, er at situasjonen har skapt en ny nysgjerrighet og diskusjon om pedagogikk. Mange, men langt fra alle, læresteder har drevet pedagogisk innovasjonsarbeid det siste året. Men koronaundervisning har tvunget frem viktige spørsmål og diskusjoner, siden det var umulig for undervisere til å holde seg til gamle trakter. Hva vil vi egentlig med undervisningen? Hva er den beste måten å undervise på? Hva er effektive og gode alternativer til skoleeksamener?

 

Det er disse spørsmålene han har satt på dagsorden som en grunnleggende av den nasjonale Facebook-gruppen Digital dugnad i høyere utdanning, som har nå over 4500 medlemmer.

 

Digital divide

Men medaljen har en bakside. Å opprettholde et effektivt og godt læringsmiljø kan være utfordrende, både pedagogisk og psyko-sosialt. Det er liten tvil om at både undervisere og studenter savner muligheten til den fysiske undervisningen, mener Langford. – Det er viktig å prøve å etablere en personlig kontakt, også over nettet. Selv prøver jeg å bryte isen ved å få alle til å presentere seg på en morsom måte og bruke «annotate»-verktøyet i Zoom til å svare på spørsmål sammen. Mindre grupper kan gjøre at studentene føler seg tryggere, men det er mange som sliter litt nå etter et helt år med heldigital undervisning, sier han.

 

I alle undersøkelsene Langford har gjennomført og studert, er det ett problem som dukker opp, det han kaller «digital divide». Kort sagt handler det om at både lærere og studenter har forskjellige forutsetninger for å benytte seg av teknologien.

 

– Det kan handle om ulik tilgang til utstyr, internetthastighet og egnede omgivelser. Her vil noen være dårligere stilt enn andre, og det gjelder faktisk både studenter og undervisere. Vi har vært vitne til alt fra undervisere som må forelese fra en gammel laptop i soverommet, til studenter som skriver hjemmeeksamen mens naboen driver med motorsag, sier han.

 

Langford peker også på at det kan være vanskelig for undervisere å opprettholde motivasjonen i undervisningen – stilt overfor et hav av svarte skjermer. – Man kan sammenligne situasjonen med forskjellen mellom teaterskuespillere og de som spiller på film. Å undervise studenter man ikke ser krever mye mer indre energi å undervise digitalt enn fysisk i et rom. Det sosiale samspillet har betydning for både studenter og undervisere, sier han.

 

Kommet for å bli?

Hva så med fremtiden? Vil den digitale undervisningsrevolusjonen ha varige konsekvenser? Langford tror det.

 

– I den situasjonen vi er i nå, er det vanskelig å skille effektene av pandemien fra selve den digitale undervisningen, så debatten fortsetter om hvilke deler av digitalisering som fungerer bedre enn fysisk undervisning. I en normalsituasjon vil vi kunne eksperimentere med kombinasjoner av digitale og fysiske metoder, og på den måten få det beste av begge verdener. Men til syvende og sist vil det avhenge av holdningen til undervisere og deres institusjoner. Blant undervisere vil det alltid være noen digitale entusiaster, men andre er mer skeptiske. Selv tilhører jeg gruppen av entusiaster, men samtidig gleder meg til å komme tilbake til klasserommet, avslutter han.

 

Ved juridisk fakultet i Oslo ser vi for eksempel et oppsving i deltakelsen på kurs og forelesninger
Malcolm Langford professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo