NOKUT-magasinet 2020 | En ambassadør for utdanningskvalitet | 03. Til kamp mot vitnemålsmøller
868
page-template-default,page,page-id-868,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
Foto: iStock

Til kamp mot vitnemålsmøller og falske universiteter

– Med tøff konkurranse om jobber og høyere utdanning, skjer det stadig at folk velger en snarvei og skaffer seg falske papirer, sier Linda Børresen. Sammen med sine kollegaer i NOKUTs utenlandsavdeling har hun mye erfaring med å avsløre slike forfalskninger.

– Det er grovt sett tre typer falske vitnemål, sier Børresen. – Først er det rene forfalskninger av utdanningspapirer fra seriøse utdanningsinstitusjoner, der personen det gjelder aldri har studert der han eller hun hevder. Den andre kategorien er ekte vitnemål fra akkrediterte universiteter, men der deler av dokumentet, som oftest karakterene, er blitt endret, forklarer hun videre.

 

Mer uvanlig i Norge, men et stadig økende problem internasjonalt, er såkalte vitnemålsmøller eller falske universiteter. Dette er institusjoner som utsteder vitnemål mot betaling, og uten at «studenten» faktisk får noen form for undervisning. Disse kan være vanskelige å oppdage, særlig fordi mange land ikke har systemer for akkreditering av høyere undervisningsinstitusjoner. I slike tilfeller kan hvem som helst rett og slett bestille en doktorgrad på nettet og motta den i posten noen dager senere.

 

– Et eksempel på dette er USA, der «universitet» ikke er en beskyttet tittel, forteller Børresen. – I praksis betyr dette at hvem som helst kan kalle seg universitet, uten at det finnes verken føderale eller statlige systemer som regulerer det. Godkjenningene retter seg i stedet mot selve profesjonsutdanningene, sier hun.

 

Det går et viktig skille mellom reelle utdanninger fra universiteter uten akkreditering og falske vitnemål fra rene falske institusjoner, forteller Børresen. – Vi kommer jevnlig over vitnemål fra utdanningsinstitusjoner som ikke er akkreditert eller som ikke holder den kvaliteten vi krever, Det fører til avslag på søknad om godkjenning, men får ingen ytterligere konsekvenser for den det gjelder, presiserer hun.

 

Annerledes forholder det seg med søkere som presenterer vitnemål kjøpt fra en vitnemålsmølle.

 

NOKUT er pålagt å anmelde slike forhold, og vi går alltid til anmeldelse når vi oppdager falske vitnemål. Strafferammen for slike forhold er 15–30 dager ubetinget fengsel, siden dette ikke bare regnes som dokumentfalsk, men også uriktig forklaring til myndighetene, sier den erfarne juristen. – Per i dag har vi seks dommer der rettsvesenet har fastslått at påståtte læresteder faktisk er vitnemålsmøller.

 

Børresen forteller at NOKUT har lang erfaring og gode forutsetninger for å avsløre falske universiteter.

 

– Vi har stor kompetanse på utenlandsk høyere utdanning, og sjekker nettsider og til og med Google Earth om vi får mistanke. Ser vi at et universitet holder til i andre etasje i en boligblokk i Panama, er det grunn til å være kritisk, forklarer hun.

 

Falske vitnemål kan ha store konsekvenser – fra enkle feilansettelser til falske leger, ingeniører eller andre profesjonsutøvere. – Dette kan ha store skadevirkninger, men kanskje aller mest alvorlig er det at virksomheten kan være med på å finansiere alvorlig kriminalitet, sier Børresen. – Under rettsaken i forbindelse med terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011, kom det frem at domfelte finansierte sin terroraksjon blant annet med å selge falske vitnemål fra nettstedet Diplomaservice.com.

 

Det viser at det er viktig å bekjempe denne virksomheten, og NOKUT har et nært samarbeid med politiet i slike saker. Dessuten driver vi et aktivt arbeid internasjonalt, der flere initiativer adresserer dette viktige saksfeltet, avslutter Børresen.

Kanskje aller mest alvorlig er det at virksomheten kan være med på å finansiere alvorlig kriminalitet

– Falske universiteter skal ikke eksistere i Norge

NOKUT skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten på norsk høyere utdanning og godkjent utenlandsk utdanning. Det innebærer at alle skal kunne være sikre på at de som utgir seg for å tilby høyere utdanning i Norge, faktisk gjør det.

– Det er et oppdrag vi tar på største alvor. Vårt mål er at falske universiteter og andre lignende organisasjoner ikke skal eksistere i Norge, sier NOKUT-direktør Kristin Vinje.

 

Høsten 2020 gjennomført NOKUT undersøkelser av omfanget av norske foretak som gir uriktig inntrykk av å ha akkreditering som universiteter og høyskoler.

 

–  Den store majoriteten av foretakene som har navn som kan forveksles med institusjonsbetegnelser, er etter vår vurdering opprettet i god tro. Svært få er egnet til å villede noen til å tro at de har akkreditering.

 

Resultatet av undersøkelsene var at seks foretak fikk forhåndsvarsel om vedtak. Det betyr at NOKUT vil kunne pålegge dem å endre navn og markedsføring, slik at det ikke lenger gis inntrykk av at de har en akkreditering de ikke har.

 

–  Dette er alvorlig, og noe vi vil fortsette å følge nøye med på. Vi vil gjøre løpende undersøkelser og fatte nye vedtak når det er nødvendig. Å slå ned på denne type virksomheter er også noe som prioriteres av Kunnskapsdepartementet, forklarer Vinje.

 

Likevel er det ikke alt NOKUT har mulighet til å oppdage eller gjøre noe med. Organet kan ikke håndheve vernet av institusjonsbetegnelser utenfor Norge eller slå ned på foretak som markedsfører seg i utlandet.

 

–  Dette ligger utenfor det mandatet vi er gitt i universitets- og høyskoleloven. Derfor er det avgjørende at vi jobber med andre lands myndigheter for å slå ned på slikt misbruk. NOKUT deltar aktivt i en rekke internasjonale nettverk, og vi vil adressere disse utfordringene med våre kolleger internasjonalt, sier Vinje.