NOKUT-magasinet 2020 | En ambassadør for utdanningskvalitet | A05. Matematikksenteret
1345
page-template-default,page,page-id-1345,ajax_updown_fade,page_not_loaded,,qode-title-hidden,qode-theme-ver-14.4,qode-theme-bridge,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.7,vc_responsive
ARTIKKELANNONSE
Barn som utforsker blir engasjerte. Når matematikkopplæringen tar utgangspunkt i barn og unges tenkning, og bygger på deres interesser, bakgrunn og erfaringer, skjer det noe!

(Matematikk)kunnskap for en bedre verden

Matematikk-lærere har kanskje aldri løst noen store miljøutfordringer, kreftgåter eller energikriser. Men de utdanner de som skal gjøre det.

Hva har de fleste barn som setter seg på skolebenken til felles med de som løser de største utfordringene vi ser i samfunnet? Jo, de har nysgjerrighet, kreativitet og utforskertrang. Og de tør å stille de store spørsmålene.

Ett av målene med utdanning er å bevare – og foredle ­– nysgjerrigheten, kreativiteten og utforskertrangen, slik at den er med oss hele livet. Ved Matematikksenteret NTNU jobber vi for at alle barn og unge skal få mulighet til det.

Sjansene for at vi får en tilstrekkelig bærekraftig utvikling, at vi bekjemper sykdommer og utvikler viktige teknologiområder i fremtiden, øker i takt med nivået på befolkningens kunnskap i matematikk og realfag. Arbeidet med å heve nivået er komplekst, men matematikk-lærerne er en viktig brikke. De bidrar sterkt til at barn og ungdom får utnyttet muligheten til å utvikle en kunnskap for en bedre verden.

Det er matematikk over alt. Tall, enheter, systemer, symmetrier og geometrisk forståelse er en del av hverdagslivet. Gevinstene med å heve nivået på befolkningens kompetanse i matematikk og realfag handler derfor ikke bare om at noen, en gang i fremtiden, skal løse de store utfordringene i samfunnet. Det handler mest om å gi alle mennesker kompetanse til å være aktive medborgere i et demokrati.

Matematikksenteret NTNU jobber for at barn og unge skal erfare at matematikk er engasjerende, utfordrende og meningsfullt. Vi er et bindeledd mellom praksis, forskning og utvikling. Samtidig som vi etter- og videreutdanner lærere, utvikler oppgaver og undervisningsopplegg, forsker vi på hva som er god matematikkundervisning.

Vi er tett på lærene og elevene, og har vært det de siste 20 årene. Det vi ser er at lærere som lar elevene utforske problemer, og lete etter mønstre og systemer får de mest motiverte elevene. De lar elevene diskutere og prate med hverandre, og tar de feil, er det en naturlig del av læringsprosessen. Matematikk er masse regler, fakta og formler – men også det mest kreative og fargerike faget. Lærere som greier å formidle det, får elever som er engasjerte og interesserte i matematikk.

Den gode matematikk-læreren skaper kompetanse for framtida.

Kjersti Wæge, leder ved Matematikksenteret NTNU.